Dag Albertsen er en av dem som har lengst fartstid i Batteriretur. Han deltok på møtet da Torbjørn Berntsen inviterte batteriimportører og batteri-
produsenter til dialogmøte i 1993. Siden den gang har han vært med å utvikle organisasjonen, som representant for en av importørene, som styreleder og styremedlem, og som leder av avdelingen i Sandefjord der han jobber i dag.

Startet som styreleder
Da Batteriretur ble stiftet, og styret satt av representanter fra batteriimportørene og batteriprodusentene, ble Albertsen valgt som styreleder. Det var viktig å få på plass et godt samspill mellom de ulike aktørene og å finne gode løsninger til det beste for alle parter.

– Det var en spennende tid, og jeg er svært fornøyd med at vi fikk det til å fungere. Her kom små og store aktører sammen, som mange til daglig konkurrerte, og alle fikk like mange stemmer. Det var nok litt vanskelig for de største i starten, men det gikk seg til, sier Albertsen.

Sammen om å finne gode løsninger
Sammen startet de med å kartlegge mulighetene og utfordringene, finne gode metoder og å få på plass en forretningsmessig modell.

– Da vi startet visste vi ikke hvor mange batterier det var snakk om å få samlet inn, og vi visste heller ikke hvor mye innsamlingen kom til å koste og hvilke gjenvinningsaktører vi skulle benytte, sier Albertsen. Til å lede arbeidet ansatte de Frode Hagen.
– Frode gjorde en fantastisk jobb, og fikk på plass innsamlingsordninger samt samarbeidsavtaler med gjenvinningsverk i England, Sverige og Frankrike. Dette høstet Batteriretur godt av i årene som fulgte, sier Albertsen. Han legger til at styret også lyktes med å finne en god modell for samarbeid.

– Vi jobbet med at alle skulle være likestilte, og alt vi gjorde og skrev ville vært godkjent av konkurransetilsynet, sier han.

Batteribransjen i endring
Det var stor utviklingen i batteribransjen, og regelverk og forskrifter om innsamlingen endret seg med utviklingen. Batteriretur fikk nye oppgaver og etter noen år sa Albertsen fra seg rollen som styreleder og Bjørn Borg kom til.

– Bjørn hadde hatt noen oppdrag for Batteriretur som advokat og kjente organisasjonen, sier Albertsen som fortsatte som styremedlem.
Forskning og utvikling i Sandefjord
Albertsen leder i dag avdelingen i Sandefjord. Her jobber åtte av Batterireturs ansatte med spesielt fokus på forsknings- og utviklingsarbeid. De har opparbeidet seg spisskompetanse i håndtering av høyenergibatterier fra elbiler og hybridbiler.

“Vi sikrer at demontering og håndtering knyttet til transport og gjenvinning er trygg og forsvarlig, og på en forskriftsmessig måte, sier Albertsen.”

Batteriretur har hatt tett samarbeid med bilindustrien, og kompetansen de sitter på er etterspurt av alt fra bilverksteder og importører til myndigheter og brann- og redningsetater. De arbeider også tett med produsenter av maritime batterier til bl.a. ferger og skip.

– Vi får ofte henvendelser fra bedrifter og organisasjoner i inn og utland som ønsker å komme på besøk for å høre om hvordan vi jobber, sier Albertsen stolt.

Batteriene som blir tatt ut av en bil, tatt fra hverandre i forskjellige deler og sortert for gjenvinning. Selve modulene som batteriet består av, blir også utladet.
– Vi vurderer også om moduler fra batterier kan være egnet for gjenbruk i andre applikasjoner. Dette arbeidet foregår i samarbeid med produsenter og importører.

Bygging av verdens første demonterings- og gjenvinningsbedrift på Øra
Store mengder elbiler vil om få år skulle gjenvinnes. Batteriretur ligger i forkant og planlegger å bygge en fabrikk på Øra for demontering og gjenvinning av batteriene.
– Dette er spennende og en viktig posisjon for fremtiden, sier Albertsen som her bistår med kompetanse og erfaring til den planlagte fabrikken.

Sirkulærøkonomi i praksis
Energien fra batteriene som demonteres skal gjenbrukes i prosessen og fraksjoner som kobber og stål skal gjenvinnes hos en av nabobedriftene på Øra. – Den videre utviklingen vil styres av (sirkulær) økonomi, avslutter Albertsen.

Batteriretur søkte etter en nøytral styreleder

Da Batteriretur ble stiftet i 1993 var det av batteriimportørene og batteriprodusentene i Norge, og styret besto av representanter fra det utvalget. Til daglig var de konkurrenter og det var derfor viktig å få på plass en nøytral styreleder som kunne ha tillit alle veier, og som ikke hadde noen egeninteresse. Bjørn Borg ble kontaktet.

– Jeg hadde på den tiden hatt et par oppdrag fra Batteriretur, og kjente litt til organisasjonen. Jeg takket ja, og den posisjonen hadde jeg helt frem til sist sommer (2020), sier Borg.

Godt samspill mellom styret og administrasjonen

Borg beskriver den første tiden som styreleder i Batteriretur som en videreføring av det som var påbegynt. Administrasjonen, under ledelse av Frode Hagen, jobbet målrettet med å få på plass en solid organisasjon og drift, samt å bygge nettverk – både innenlands og utenlands.

– Hagen ga styret gode fremstillinger på arbeidet de drev med. Dette var avgjørende for at vi skulle kunne treffe gode beslutninger og kunne gi noen råd tilbake igjen også, sier Borg og legger til at styret flere ganger deltok da Batteriretur hadde besøk fra samarbeidspartnere fra andre land og var med når Batteriretur reiste ut på besøk.

Fra store blybatterier til små portable batterier

Til å begynne med var Batteriretur konsentrert om blybatterier, samt industri- og startbatterier. Senere kom det også signaler om at et nytt batteridirektiv ville legge til grunn at alle batterier skulle samles inn og Batteriretur snudde seg rundt.
– I 1999 stiftet vi Rebatt for få fange opp de små batteriene – de portable batterier. Rebatt ble stiftet etter samme modell som Batteriretur og med samme administrasjon, sier Borg. Aksjonærene var denne gang importører av portable batterier.

Hyppig dialog med Miljødirektoratet

Batteriretur har i alle år hatt god dialog med myndighetene og det har blitt mange møter med Miljødirektoratet.

– Vi jobbet med å kartlegge hvilke batterier som burde samles inn og hvor farlige de ulike fraksjonene var. Her satt man innledningsvis på litt forskjellige oppfatninger så det var viktig med god dialog, sier Borg og fortsetter: – Det har vært en viss utvikling i batteriforskriften for den skal jo også gjenspeile hva som var viktig å samle inn til enhver tid og hvilke volumer vi skulle forplikte oss til. Batteriforskriften er også basert på et direktiv i EU og måtte gjenspeile den. Det var en ganske lang rekke kilder til den virksomheten vi skulle drive.

Til bransjens og miljøets beste

Både Batteriretur og Rebatt er organisert med ideelt formål for å sikre at ikke kommersielle og økonomiske hensyn kommer i veien for målet om innsamling og gjenvinning – til bransjenes og miljøets beste.

– Det har vært vanskelig for mange å forstå at vi ikke har hatt som mål å tjene penger, i vertfall ikke drive med overskudd over lang tid. Målet har vært god innsamling og høy gjenvinningsgrad, og lavest mulig gebyrer. Det var jo det som var så verdifullt for å få troverdighet hos de som skulle være medlemmer, og derfor vi inviterte inn så mange som mulig. Vi har hele veien sagt at alle som ønsker det av importørene skal få plass i styret. På den måten fikk vi nok et stort styre, men oppnådde også masse tillit fra eierne, sier Borg.

Styreleder i Autoretur

I 2005 ble Borg spurt om han kunne tenke seg å bli styreleder i Autoretur som er en returordning for kasserte kjøretøy, eid av Bilimportørenes Landsforening. Selskapet var i prinsippet organisert som de to batteriselskapene, og arbeidet etter regler som hadde basis i et eget EU-direktiv. Den første tiden var arbeidet konsentrert om å få på plass et system for håndtering av alle kasserte kjøretøy til gjenvinning. Autoretur overtok ansvaret for den praktiske innsamlingen i hele Norge fra 1997. Det var Miljødirektoratet, eller SFT som det het den gangen, som før dette hadde stått for den jobben.

– Jeg tror jeg ble kontaktet av Autoretur fordi det var kjent at vi i Batteriretur hadde utviklet et godt samarbeid med miljømyndighetene. De ønsket å styrke sin dialog med direktoratet, sier Borg. – Igjen, dette å skape tillit ble viktig.

Batteriretur og Autoretur hadde allerede en viss kontakt på den tiden, da bilimportørene også var medlemmer i Batteriretur. Nå ble kontakten styrket og alt lå dermed til rette for et nærmere samarbeid når det ble aktuelt.

Godt samarbeid mellom Batteriretur og bilimportørene

Da utfordringene med høyenergibatteriene i elbilene kom for fullt, kom den gode dialogen mellom Batteriretur og bilimportørene til nytte, og partene gikk sammen og lagde et selskap som heter Batteriretur Høyenergi, hvor også bilimportørene gikk inn som eiere.

– Dette gjorde at flere avtaler som sikret praktiske og juridiske sider ved innsamling og gjenvinning av kasserte høyenergibatterier kom på plass. Det var til å begynne med uklart hvordan logistikken skulle være, hvem som skulle eie batteriene, om brukte batterier kanskje måtte leveres hos forhandlerne som da kunne sende de videre osv.. Dette er jo batterier som potensielt er brann- og berøringsfarlige og som kan anrette stor skade. Alt dette har etter hvert funnet sin form, men den gangen var mye uklart, sier Borg. Det nye selskapet ble en plattform for å få på plass god samhandling, og sammen var de i stand til å lage en fullstendig verdikjede og få på plass et system som kunne håndtere batteriene opp mot bilimportørene.

Samhandling med bilprodusentene

Stort salg av elbiler i Norge gjorde at Batteriretur og Autoretur ble lagt godt merke til ut over landegrensene.
– Bilprodusenter fra Europa og resten av verden kom ofte på besøk. De hadde jo sine oppfatninger rundt hvordan vi skulle håndtere bilvrak og nå batteriene, og vi hadde våre oppfatninger og gjorde stort sett det vi mente var riktig – litt uavhengig av hva de andre mente. Etter hvert fikk vi gjennomslag for alt det vi hadde foreslått. Vi har fått utrolig mye skryt fra bilprodusenthold, sier Borg.

Forskning og utvikling i Sandefjord

Etter hvert som Batteriretur begynte å få inn en større mengder høyenergibatterier trengte de å finne gode løsninger for den videre håndtering av disse. En av aksjonærene i Batteriretur, Vestack AS i Sandefjord, meldte sin interesse. Selskapet var eid av Dag Albertsen som i dag leder Batterireturs avdeling i Sandefjord.

– Dag bygget opp en kunnskapsbase og en organisasjon, for å ta imot høyenergibatteriene. Ikke minst har dette kommet til nytte for å håndtere skadde batterier på en god måte. Sammen med dyktige medarbeidere har Dag på en utmerket måte laget et system for å teste, demontere, reparere og eventuelt sette moduler sammen til nye batterisystemer, sier Borg.

En takknemlig styreleder

– Batteriretur og Autoretur er for meg to av de største suksesshistoriene jeg har vært borti selv i min karriere. Jeg har primært vært advokat så dette har jo vært en slags bi-jobber, men for meg har det vært kjempeviktig. Både saklig og menneskelig har arbeidet vært berikende og viktig for min egen utvikling og trivsel i alle disse årene.

– Batteriretur har jo skutt enda mer fart under Fredrik. Han hadde et godt utgangspunkt da han kom, men han har vært utrolig dyktig til å ta tak i mulighetene som har kommet opp, etter hvert som Batteriretur har blitt stadig mer kjent. Det skal bli moro å følge med på hva som vil skje med disse virksomhetene videre.

Fredrik Andresen jobbet i bilbransjen da han i 2015 ble kontaktet av Frode Hagen, som på den tiden ledet Batteriretur. Hagen ville snakke med Andresen om mulig å ta Batteriretur videre da han selv nærmet seg pensjonsalder. Andresen, med sin kompetanse og interesse, var nysgjerrig på muligheten:

– Etter en 2-3 samtaler kom vi sammen frem til at det var grunnlag for å gå videre, og når jeg ser tilbake er det kanskje den smarteste forretningsmessige avgjørelsen jeg noen gang har gjort, fordi det har vært en reise de siste fem årene som egentlig veldig få andre selskaper kan vise til, sier Andresen.

Stor utvikling de siste fem årene

Siden Andresen tiltrådte har Batteriretur blant annet samlet virksomheten og etablert seg på Øra utenfor Fredrikstad, de har aktivt deltatt i flere forsknings- og utviklingsprosjekter, de har etablert nye samarbeid over landegrensene, og har de siste årene bidratt til etableringen av Hydrovolt som er et industrieventyr.
– Her har det gått slag i slag, sier Andresen og ler.

Returselskap i verdensklasse

Batteriretur har hatt landsdekkende innsamling av batterier siden 1993 og er Europas nest eldste returselskap. De er også verdensledende når det kommer til innsamling og håndtering av batterier fra elektriske kjøretøy.

– Helt siden Batteriretur ble initiert av Torbjørn Berntsen og stiftet som selskap av batteriprodusentene og batteriimportørene i fellesskap, har vi sammen lykkes med å ivareta det utvidede produsentansvaret. Sammen har vi fått på plass en trygg, sikker og miljøvennlig innsamling og bidratt til at viktige materialer blir ivaretatt og brukt igjen og igjen. Dette har vært, og er, et viktig samarbeid i miljøets tjeneste, sier Andresen.

Les intervjuet med Torbjørn Berntsen her: En framsynt miljovernminister initierte batteriretur i 1993

Mange har bidratt til at Batteriretur er en suksesshistorie

Andresen berømmer både styret og de ansatte for Batteriretur sin utvikling.
– Det vi har vært med på hadde aldri gått uten et sterk engasjement og stor tillit fra styret, samt dyktige og engasjerte ansatte. Det har gått veldig fort, så det at alle er med og bidrar og trekker i samme retning er avgjørende. Som leder er jeg svært opptatt av dette og at vi har ansatte som føler seg trygge, sier Andresen. Han trekker også frem samarbeidspartnere både i Norge og ut over landegrensene, og det gode samarbeidet Batteriretur har med kommunen og næringslivet.

Fra innsamling til gjenvinning

For å sikre at håndtering av brukte batterier foregår på en sikker og miljøriktig måte, og at råmaterialene fra de brukte batteriene blir materialgjenvunnet, følger Batteriretur råvaren hele veien.
– Vi er opptatt av sporbarhet, og jobber ikke med agenter imellom. Vi har derimot et nettverk av samarbeidspartnere i hele landet og for å sikre at kunnskapen og kompetansen vi innehar kommer våre samarbeidspartnere til gode, holder vi kurs, sier Andresen. Batteriretur har videre tett og nært samarbeid med gjenvinningsbedriftene som gjenvinner batteriene.

Forskning og utvikling

Batteriretur har drevet FoU-arbeid omtrent fra dag en. Nå kjøres prosjekt “Energilagring Kortbølgen”, sammen med andre miljøer, kombinert med energibanker.
– Vi har kontinuerlig fem-seks FoU prosjekter til vurdering. Et eksempel på det innovative er sorteringsmaskinen, som er helautomatisert sorteringsmaskin med kunstig intelligens for sortering av småbatterier. Et annet eksempel er Batterireturs utvikling av verdensledende løsninger for sikker håndtering, demontering, gjenbruk og gjenvinning av batterier fra elektriske kjøretøy. Forskning vil alltid være riktig i denne bransjen, og vi er innstilt på å ta vår del av dette ansvaret gjennom å dele vår erfaring og samarbeide med andre, sier Andersen.

Fremtidig innsamling og gjenvinning av batterier fra elektriske kjøretøy og marin sektor

Norge har hatt en formidabel vekst av elektriske kjøretøy de siste årene. Batteriretur har fulgt utviklingen, og er klar til å møte etterspørselen når batteriene når endt levetid og skal samles inn og gjenvinnes eller få ‘second life’.

– Implementeringen og skattepolitikken som Norge fører for elektrifisering har vært bra, selv om jeg også mener det må komme arbeidsplasser ut av det. Og det er det vi ser nå med etablering av cellefabrikker med Morrow batterier, Beyonder, Freyr og ikke minst etableringen av Hydrovolt som skal resirkulere batterier. Nå først begynner vi å se effekten av skattepolitikken og det gleder vi oss til å være en stor del av fremover, sier Andresen.

I juni 2020 ble det kunngjort at Hydro hadde gått sammen med Northvolt om etablering av Joint Venture for å bygge gjenvinngsfabrikk for batterier fra elektriske kjøretøy og marin sektor.

Engasjement ut over landegrensene

Batteriretur er nesten mer kjent i utlandet enn de er i Norge, og mange ser til Norge for å lære. Andresen er opptatt av å bidra og er engasjert i både foreninger og har ulike styreverv.
– For oss er det viktig å være tilstede der vi kan få informasjon, samtidig så må vi også være med å bidra. Dette ettersom vi er langt fremme innenfor elektrifisering sammenlignet med mange andre land. Vi må bidra slik at resten av Europa kan få på plass god og sikker håndtering de også. Jeg bruker mye tid på å bidra nettopp for å løfte kompetansen på en Europeisk basis, avslutter Andresen.

“ Batterireturs rolle i sirkulærøkonomien er vital. Vi er det nest eldste returselskapet i Europa, har holdt på siden 1993 og har landsdekkende innsamling. Fremtiden er elektrisk og vi har en sterk ambisjon om å ta en sentral posisjon også i fremtiden.”
– Fredrik Andresen, daglig leder i Batteriretur.

Batteriretur hadde før etableringen på Øra én avdeling i Halden, én i Horten og et kontor i Sarpsborg, og ønsket å samle seg på ett sted. De utredet flere lokasjoner på Østlandet, og landet på Øra Industriområde, utenfor Fredrikstad. Her ble bedriften tatt godt imot – med god tilrettelegging for eksisterende behov og positive signaler for fremtidige utvidelsesmuligheter.

Øra blir ofte omtalt som “hovedstaden for sirkulærøkonomi”, da området huser flere gjenvinningsaktører som håndterer alt fra metaller, kasserte kjøretøy, vindusglass, plast med mere. Nærheten til havn var også veldig viktig for at Batteriretur valgte nettopp Øra.

Batteriretur flyttet inn på Øra i 2018

Ordfører Jon-Ivar Nygård (Ap) i Fredrikstad Kommune var blant dem som ønsket Batteriretur velkommen:
– Når Batteriretur kom til Fredrikstad, var det ikke alle som kjente til dem, men de gjorde seg raskt bemerket. Det var tydelig at bedriften hadde ambisjoner og ønsket å bidra til utviklingen på Øra. Batteriretur er en solid aktør med høy kompetanse, og de passer godt inn blant de andre gjenvinningsaktørene på området, sier Nygård, som har blitt godt kjent med Batteriretur gjennom de siste årene.

Godt samspill med de andre aktørene på Øra

Nærheten til havna, og flere av de andre gjenvinningsaktørene på Øra, har vært viktig for Batteriretur. De har fått på plass mer kostnadseffektiv og miljøvennlig logistikk på det de eksporterer ut av Norge, ved at de benytter sjøveien fremfor å transportere batteriene via bil. Videre har de etablert spennende samarbeid, og synergier, rundt ulike prosjekter med flere av aktørene på Øra.
– Batteriretur har bidratt med kunnskap- og teknologiutvikling, og har vokst sammen med andre bedrifter. Her ser vi mange nye forretningsmuligheter, sier ordfører Jon-Ivar Nygård.

Prosjektsamarbeid med Borg Havn

Batteriretur leier i dag tomt og anlegg på 10 mål som er eid av Borg Havn. Sammen har de to selskapene, i samarbeid med andre, jobbet med et prosjekt som går ut på lagring og produksjon av energi. I den anledning har Batteriretur utviklet en batteripakke basert på brukte batterier fra elektriske kjøretøy.
– Det er veldig bra at det skapes nye muligheter for å avlaste kapasitetspunkter der det er stor pågang, sier ordføreren.
Prosjektet, som er en del av et større prosjekt for utvikling av miljøvennlig energi, har fått støtte fra Enova. Målet er å bruke solenergi til varme og strømproduksjon, og å kunne lagre strøm i brukte bilbatterier.

Les mer om prosjektet med Borg Havn her: Innovativt samarbeid på Øra

Planer om utvidelse av virksomheten

Helt siden etableringen på Øra har Batteriretur hatt planer om å ekspandere, men da planene begynte å formalisere seg i 2019 støtte de på en utfordring med tomten de ønsket å bygge på. Dette førte til en lang prosess der flere parter jobbet for å finne en løsning som ville tilgodese både industri og naturverdier. Etter flere runder kom de i mål.

– Vi jobbet godt med å finne en løsning og fikk til slutt på plass et ekte kompromiss som ivaretok både sirkulærøkonomi og bevaring av naturverdiene, sier ordfører Nygård.

Først – bygging av demontering- og gjenvinningsfabrikk

I juni 2020 kunne Batteriretur dele nyheten om at Hydro og Northvolt hadde etablert et såkalt Joint Venture for å bygge gjenvinningsfabrikk av elbilbatterier, i Fredrikstad. Batteriretur hadde lenge jobbet med å bidra til dette som vil bety utvikling av en ny grønn industri, grønne arbeidsplasser og teknologiutvikling for å nevne noe.

Anlegget skal driftes av Batteriretur og daglig leder Fredrik Andresen blir CEO for det nye selskapet som har fått navnet Hydrovolt.

– Batteriretur’s ambisjoner om å lokalisere en gjenvinningsfabrikk har nå blitt en realitet, og at fabrikken skal bygges på Øra er vi veldig glade for, sier Nygård.

Et viktig tilskudd til ‘hovedstaden for sirkulærøkonomi’

Den nye fabrikken skal bygges på Batteriretur’s eksisterende anlegg.

Ordføreren skryter av Batteriretur

Batteriretur har bidratt positivt til næringsutviklingen i Fredrikstad gjennom etableringer og prosjekter. De er noen av de flinkeste. De er aktive og evner å engasjere, sier Nygård, og legger til at Fredrik (daglig leder i Batteriretur) er veldig på.

– Jeg tror ikke det er noen andre vi har hatt så stor kontakt med som han, sier Nygård, – Han er engasjert for bedriften sin og det lykkes han godt med det.

Batteriretur kom til Øra Industriområde i 2018

Øra Industri- og havneområde ligger utenfor Fredrikstad og består av 2000 mål. 500 av disse eies av Borg Havn. Da Batteriretur i 2016 begynte å se etter tomt på Øra var Tore Lundestad bekjelpelig med å se etter muligheter:

– På den tiden det ble kjent at Batteriretur vurderte å etablere seg på Øra, hadde vi en ledig tomt ved siden av Nexans. Nexans hadde planer om å bygge ut, men kom ikke i mål med planene sine, og vi fikk en mulighet til å tilby Batteriretur lokaler. Vi hadde så et møte med dem og så gikk det veldig fort, forteller Lundestad. I 2017 sto bygningene klare og i januar 2018 var Batteriretur i full drift på Øra.

Et innovativt tilskudd for bedriftene på Øra

Batteriretur valgte Øra på grunn av nærheten til havn samt på grunn av det store gjenvinningsmiljøet hvor flere av Batterireturs samarbeidspartnere også holder til. Batteriretur har blitt lagt merke til og er ofte omtalt i lokale medier som et innovativt tilskudd til næringslivet på Øra.

– Batteriretur er jo en virksomhet som har aksellerert mye i de siste årene med sin elbil politikk. Det vi ser nå er jo ikke fokus på start-batterier, men på fremtidens batterier og de volumene som kommer økende fremover. Batteriretur ligger i forkant og kan være med å definere og være en premissleverandør til hele bilindustrien. Det er ikke ofte man gjør fra norsk side, sier Lundestad.

Felles prosjekt – lagring av energi

Siden Batteriretur etablerte seg på Øra har de vært involvert i flere samarbeidsprosjekter med andre bedrifter på Øra. Ett av prosjektene har de hatt i samarbeid med Borg Havn.

– Batteriretur har vært med i prosjektet ‘Energipakke Borg Havn’ hvor vi har sett på muligheten for å bruke brukte batterier som batteribank for lagring av elproduksjon fra solceller. Dette er et prosjekt vi har hatt en pilot på her på Øra, sier Lundestad.

Borg Havn startet prosjektet i 2018, i samarbeid med Smart Innovation Norway. Sammen søkte de, og fikk innvilget Enova-støtte for sin høye grad av innovasjon hvor målet er å produsere grønn energi lokalt og bruke den energien effektivt og også redusere effekttopper på anlegget ved å bruke et batterilager.

– Batteriretur kom tidlig med. De fortalte om sine tanker rundt å se nærmere på muligheten for å gi brukte batterier nytt brukspotensiale slik at dem ikke ble kondemnert med en gang. Vi så raskt at dette passet med vårt prosjekt for å lage mer egenprodusert energi og å se på muligheten for å lagre det på lokale, autonome enheter, fortalte Lundestad.

Batteribank på Øra

Batteribankene er nå laget og står på Batterireturs tomt, bak produksjonsenheten i en container. En del høyenergibatterier ble satt opp i Batterireturs avdeling i Sandefjord, og siden transportert til Fredrikstad og montert i containeren sammen med andre batterier.

– Her er det flere typer batterier som blir koblet sammen – og denne koden har Batteriretur knekt selv, sier Lundestad,
Bilprodusentene trodde ikke dette var mulig, men Batteriretur har klart å bruke forskjellige typer batterier og få de til å jobbe sammen. De har vært innovative. De ser muligheter hele tiden. Sånne folk liker vi, legger Lundestad til.

Bruker smart-teknologi

I tillegg til batteribanken, som skal lagre energien produsert fra solcellene, har prosjektet også en varmepumpe knyttet til varmen fra solfangerne og jordvarme. Dette gjør det mulig å veksle ut og bruke fjellet som reservoar til å lagre energi.
– Når vi har solceller, så skal batteribanken lagre den energien som ikke blir brukt, også bruker vi smart-teknologi for å finne ut hvor stor en batteribank bør være for å betjene det forbruket kunden har på en balansert måte gjennom ett år. Dette gjør vi ved å legge inn f.eks. prognoser på været. Så hvis det blir veldig mye sol hver dag, så lagrer vi minst mulig og bruker strømmen inn i produksjonen og lader biler. Er det dårlig vær på gang så lagrer vi mer slik at vi kan veksle ut og inn mot nettet, sier Lundestad.

Smart-teknologien hjelper til med å finne det optimale forholdet mellom forbruk og lagringskapasitet. Når bedrifter er koblet til eksternt nett så kan de bruke det de vil, men dette er en måte å få et smart-grid system på plass.

Reduserer behov for utbygging av nettet

Hvis flere aktører lokalt benytter seg av et slikt system så reduseres behovet for å bygge ut nettet, ettersom peak’ene reduseres.
– Er det veldig dyr strøm en periode så kan en benytte strøm fra batteribankene, og når det er billig kan en lagre opp energi også fra nettet. Dermed får aktørene en flat og forutsigbar kostnad, sier Lundestad, og legger til: – Hvis mange gjør dette så trenger en ikke bygge ut nettet i Norge og en får et veldig robust og kostnadseffektiv forbruk.

Samarbeid for å nå målene

Lundestad forteller at samarbeid er nøkkelen for fremtidig innovasjon og utvikling og skryter av samarbeidet i prosjektet, og av Batteriretur som samarbeidspartner:
– Vi har dyktige aktører i prosjektet og godt samarbeid. Vi omstiller oss raskt dersom vi ser bedre måter å håndtere noe på. sier Lundestad. – Og Batteriretur bidrar stort med sin kompetanse og innovasjon. De er en gamechanger i verdenssammenheng, avslutter Lundestad.

Visste du at?
Energipakken består av flere typer batterier som er koblet sammen. Her skal energien som er produsert fra solcellene lagres og brukes ved behov. Systemet vil muliggjøre en avlastning når kapasiteten til nettet er lav.

Rune Jørgensen er utdannet elektriker og ingeniør i kraftelektronikk. Han startet sin karriere i NEBB, som vi i dag kjenner som ABB. Der begynte han som konstruktør i 1975 og via forskjellige stillinger til seksjonssjef i Skip og Marine divisjonen. Med blant annet frekvensregulerte motorleveranser til Nordsjøen på opptil 30 MW, ble det verdifull erfaring med høyspenning og kraftelektronikk. Denne kunnskapen og erfaringen tok han senere med seg inn i batteribransjen.

Batteribransjen fra 1990

I 1990 åpnet det seg en mulighet i selskapet Chloride Batteries, bedre kjent i dag som EnerSys. Selskapet hadde ambisjoner om å bli verdens ledende leverandør av industribatterier, og Jørgensens kunnskap og erfaring kom godt med.
– Jeg gjorde da et hopp inn i batteribransjen. Det var en spennende og utfordrende tid. For min del ble det en overgang fra MW til Watt og kW, når vi snakker effekter, og slikt sett var det kjekt at strømstyrken i de største batterianleggene for UPS tross alt kunne passere 1000 Ampere.

– Batteriene var hovedsakelig frittventilerte typer som vil si at det er flytende svovelsyre i batterikassene. Det var ofte store og tunge enkeltceller og batterier som krevde langt mer vedlikehold enn dagens dominerende batterier. Ettersyn og vannfylling måtte foretas jevnlig.
– Nikkel kadmium batterier var også langt vanligere den gang, og service krevde vel så mye varsomhet som for bly-syre batterier, siden elektrolytten i disse er fortynnet lut.

Risiko for miljøet

Jørgensen forteller at det var velkjent at en del gamle batterier havnet i mer eller mindre trygge deponier og lagre hos skraphandlere rundt omkring i landet, men det er grunn til å anta at mye også kom på avveier.
– Det var langt mindre fokus på risiko og kunnskap om hvor giftig og farlig innholdet i utrangerte batterier var. Både svovelsyre og bly havnet nok tidvis som utslipp i naturen.

Batteriretur blir til

Da Torbjørn Berntsen i 1993 inviterte batteriimportører og produsenter til et møte deltok Jørgensen som en av aktørene: – Det var et meget spesielt møte. Plutselig satt konkurrentene rundt samme bord og samhandlet om tiltak for miljøet, sier Jørgensen. – Vi ble enighet om å danne et selskap som på vegne av bransjen skulle håntere returen av batteriene. Dette skulle gjøres på en forsvarlig og miljømessig måte, forteller Jørgensen.
Ikke lenge etter kom det en forskrift om at produsenter av batterier måtte ha en ordning for retur og håndtering av disse.

Det var avgjørende at de to dominerende aktørene i batteribransjen, Anker Sønnak og Varta, støttet opp om etableringen av Batteriretur. De medvirket i stor grad til at
selskapet raskt ble en suksess.
– Man må ikke glemme at de største aktørene i Norge var datterselskaper av de dominerende produsentene i verden. Etableringen av Batteriretur var ikke uproblematisk for disse, sier Jørgensen, – Et samarbeide mellom konkurrenter kunne potensielt medføre store bøter. Å håndtere utrangerte batterier slik Batteriretur skulle gjøre var helt nytt for alle. Men dette løste seg, og de aller fleste produsenter og batterieriimportør tilsluttet seg Batteriretur.

Batteriretur ble etablert som returselskap og styret ble satt bestående av representanter fra bransjen.

Lang fartstid i styret i Batteriretur

Styret jobbet godt sammen helt fra start. Batteriretur fikk raskt på plass gode ordninger og fremforhandlet avtaler med store gjenvinningsselskaper.
– Det tok ikke lang tid før Batteriretur var en betydelig aktør. Frode Hagen, som da ledet Batteriretur, gjorde en kjempejobb. Han kom fra bilbransjen, og hadde en del kontakter som var gode å ha i den fasen, forteller Jørgensen. Bjørn Borg ble tidlig hyret inn som styreleder. Han har hele veien bidratt med en stødig hånd på rattet gjennom alle endringene AS Batteriretur har gjennomgått.

-Batteriretur har fra dag èn holdt høy standard. Det har vært et seriøst forum med fokus på foreningens formål for å lette hverdagen for medlemmene. Medlemmene har kunnet føle seg trygge på at batteriene blir håndtert på en god måte, sier Jørgensen.

Gode og forsvarlige returordninger

Jørgensen er tydelig stolt av Batteriretur sin evne til å få satt returen i system. – Batteriretur har jobbet godt med å få på plass en god ordning og god kommunikasjon med de involverte partene, hvilket er helt avgjørende for at dette skal fungere. De har laget instrukser for håndtering av batteriene på en sikkerhetsmessig og forsvarlig måte, og hensyntatt god håndtering – spesielt under transport, forteller Jørgensen.

Landsdekkende innsamling

Batteriretur har gjort en betydelig jobb med å få samlet inn batterier fra hele landet. Innsamlingssteder og lagre satt i system. Batteriene blir forsvarlig pakket for så videre å bli transportert videre til gjenvinning i Sverige, Frankrike og England. Der blir de til nye produkter som går inn i kretsløpet – Sirkulærøkonomi i praksis.

Forskning og utvikling

Batteriretur har drevet FOU-arbeid omtrent fra dag en. Et eksempel er Batterireturs utvikling av verdensledende løsninger for sikker håndtering, demontering, gjenbruk og gjenvinning av batterier fra elektriske kjøretøy.
– Anlegget Batteriretur har i Sandefjord har jobbet aktivt med å sikre en god demontasje av batteriene. Her har de mye dyktige folk som driver arbeidet fremover, sier Jørgensen. – Nå jobbes det jo med å få på plass en demonterings- og gjenvinningsfabrikk hvor det blant annet skal sees på gjenbruk av litium. Her er det kompliserte prosesser, og en del hemmeligheter, avslutter han, og sier han vil følge Batteriretur videre på reisen også i fremtiden.

Batteriretur har fra dag en holdt høy standard. Det har vært et seriøst forum med fokus på foreningens formål og å lette hverdagen for medlemmene. De har kunnet føle seg trygge på at batteriene har blitt håndtert på en god måte, sier Jørgensen.

Foto: Ludvig Gundersen (Cnytt.no)

Nestoren Thorbjørn Berntsen har lang erfaring, også med avfallsspørsmål. I 19 år satt han på Stortinget, hvorav 17 år i Kommunal- og mijøvernkomiteen. I 7 år var han miljøvernminister, og siden flere år som styreleder i LOOP – Stiftelsen for kildesortering og gjenvinning.

Før etableringen av Batteriretur fantes det ingen felles innsamling av brukte batterier, ei heller gode returordninger og løsninger for håndtering av disse. Dette var en utfordring som det var stort engasjement for å finne løsninger på.

Initiativ til kildesortering

– Det var tatt noen initiativ før min tid også, men jeg fikk samordnet og utviklet disse videre, forteller Berntsen. Han refererer til Sissel Rønbeck, som var miljøvernminister i perioden før ham. Hun satte i gang et prøveprosjekt som ble kalt MIK-prosjektet (miljøvern i kommunene), hvor det blant annet ble besluttet at alle kommuner skulle utarbeide egne avfallsplaner. For første gang ble det lagt opp retningslinjer for kildesortering.

– Prosjektet ble i stor grad rettet mot husholdningene, og det var variasjoner av opp til 6-7 sorteringsfraksjoner ved kjøkkenbenken. Det ble ordnet med en bil som skulle hente fraksjonene og kjøre dem til en mottakstasjon, sier Berntsen.

Norsk kompetansesenter for avfall og gjenvinning (NORSAS)

Berntsen tok så over MIK-prosjektet og jobbet videre med dette. Målet var å finne gode løsninger. På den tiden hadde NORSAS, Norsk kompetansesenter for avfall og gjenvinning, det administrative ansvaret for et samlet system for spesial avfallshåndteringen. Bertnsen prøvde å gjøre NORSAS om til et konsern med underbedrifter som skulle bestå av materialselskapene. Parallelt skulle myndighetene fastsette gebyrer.
– Her var det motstand, da de ikke ville ha en statlig ordning. Det endte med at produsentansvaret kom inn i forurensingsloven, sier Berntsen.

Bransjene med egne initiativ

På grunnlag av forskrift i forurensnings loven kom bransjene selv med initativ. Batterioperatørene- og produsentene var ett av de første innspillene.
Berntsen inviterte bransjen til møte, og sammen dannet de Batteriretur.

– Jeg vil si Batteriretur er en suksess og har vært det hele tiden! Det ble som det burde bli, sier Berntsen.

Siden kom det initiativ til ordninger for papp, drikkekartonger, glass og metall, og hvitevarer.
– Det var en forståelse for at det måtte gjøres noe over hele linja, siden myndighetene hadde bestemt dette. Vi fant godt ut av det alle sammen. I løpet av min periode fikk vi på plass ti materialselskaper. De samler en stor prosent med materialgjenvinning, legger han stolt til.

Høy innsamlingsgrad av batterier

Batteriretur, viste raskt resultater. Berntsen var fornøyd:
– De hadde høy innsamlingsgrad og kunne gjenvinne alt sammen. Gamle batterier med blyceller og batterisyre. De kunne gjenvinne hele batteribeholderen og bly og det som var. I dag har Batteriretur også god håndtering av batterier fra el-biler. Ja, de er nærmest en helt ny bedrift, avslutter han.

Kretsløpstenkning og kretsløpsadferd ble for alvor satt i system på begynnelsen av 90-tallet, da arbeidet med avfallspørsmålene ble gjort til et viktig politikkområde.

– Alt vi bruker kommer fra primærkildene. Alle biologiske produkter – også metaller – kommer fra naturen. Vi har overforbrukt mange av basisressursene. Helt siden 60-tallet har vi snakket om dette, og jobbet for at det vi tar ut skal bli lengst mulig i kretsløpet slik at vi demper presset på primær ressursene. Sirkulærøkonomi er bare ett nytt ord, sier Berntsen.

Bærekraftig utvikling

– Et godt og velfungerende system for innsamling og gjenvinning er viktig. Å jobbe for at alt vi tar ut av naturen skal bli lengst mulig i kretsløpet er selve grunnfundamentet for å virkeliggjøre samfunnsutviklingens viktigste mål; en ”Bærekraftig utvikling”, avslutter Berntsen.

En framsynt miljøvernminister initierte Batteriretur i 1993

På 80- og 90- tallet ble det produsert blybatterier i Norge, og det var behov for å etablere en ordning for å samle inn batterier. Den gang hadde vi en fremoverlent miljøvernminister, Thorbjørn Berntsen. Han tok initiativ, og inviterte batteriprodusentene og batteriimportørene til dialog og samarbeid for å få på plass en slik ordning. Berntsen er en av de virkelig store bidragsyterne når det gjelder god dialog og kommunikasjon. Initiativet resulterte i etableringen av Batteriretur 22. desember i 1993.

Les intervjuet med Thorbjørn Berntsen her.

Landsdekkende innsamling

Siden starten har Batteriretur kontinuerlig jobbet med å legge til rette for god, landsdekkende innsamling og håndtering av batterier – på en forsvarlig og miljøvennlig måte. Videre har Batteriretur hele veien hatt fokus på forskning, innovasjon og utvikling, da batteritypene har endret seg gjennom årene. Bruken av batterier har økt formidabelt. I snitt har en husholdning i Norge i dag mer enn 70 batterier i bruk til enhver tid.

Rebatt AS

På 2000-tallet etablerte vi et eget selskap for portable batterier, Rebatt AS. I 2014 dannet vi Batteriretur Høyenergi AS for å håndtere batterier fra elektriske kjøretøy og marin sektor. Sammen med bilimportørene i Norge har vi etablert et verdensledende system for elektriske kjøretøy. Det er vi veldig stolte av å ha fått til. Samarbeidet med og tilliten vi har fått fra bilimportørene har vært vital for å få dette til.

Fremtiden er elektrisk

Gjennom å kartlegge mulighetene for gjenvinning i Norge, har vi parallelt jobbet med å lukke kretsløpet for nettopp batterier fra elektriske kjøretøy og transportsektoren. Dette har resultert i etableringen av Hydrovolt, et joint venture mellom Hydro og Northvolt. Selskapet skal gjenvinne elbil-batterier, og anlegget vil bli et av de mest avanserte av sitt slag i verden. Sammen skal vi bidra til en mer bærekraftig sirkulærøkonomi for elbilbatterier i Europa.

Alt dette, og mer til, vil vi dele med dere i ukene som kommer. God lesing!

Hilsen Fredrik

daglig leder i Batteriretur