Foto: Ludvig Gundersen (Cnytt.no)
Nestoren Thorbjørn Berntsen har lang erfaring, også med avfallsspørsmål. I 19 år satt han på Stortinget, hvorav 17 år i Kommunal- og mijøvernkomiteen. I 7 år var han miljøvernminister, og siden flere år som styreleder i LOOP – Stiftelsen for kildesortering og gjenvinning.
Før etableringen av Batteriretur fantes det ingen felles innsamling av brukte batterier, ei heller gode returordninger og løsninger for håndtering av disse. Dette var en utfordring som det var stort engasjement for å finne løsninger på.
Initiativ til kildesortering
– Det var tatt noen initiativ før min tid også, men jeg fikk samordnet og utviklet disse videre, forteller Berntsen. Han refererer til Sissel Rønbeck, som var miljøvernminister i perioden før ham. Hun satte i gang et prøveprosjekt som ble kalt MIK-prosjektet (miljøvern i kommunene), hvor det blant annet ble besluttet at alle kommuner skulle utarbeide egne avfallsplaner. For første gang ble det lagt opp retningslinjer for kildesortering.
– Prosjektet ble i stor grad rettet mot husholdningene, og det var variasjoner av opp til 6-7 sorteringsfraksjoner ved kjøkkenbenken. Det ble ordnet med en bil som skulle hente fraksjonene og kjøre dem til en mottakstasjon, sier Berntsen.
Norsk kompetansesenter for avfall og gjenvinning (NORSAS)
Berntsen tok så over MIK-prosjektet og jobbet videre med dette. Målet var å finne gode løsninger. På den tiden hadde NORSAS, Norsk kompetansesenter for avfall og gjenvinning, det administrative ansvaret for et samlet system for spesial avfallshåndteringen. Bertnsen prøvde å gjøre NORSAS om til et konsern med underbedrifter som skulle bestå av materialselskapene. Parallelt skulle myndighetene fastsette gebyrer.
– Her var det motstand, da de ikke ville ha en statlig ordning. Det endte med at produsentansvaret kom inn i forurensingsloven, sier Berntsen.
Bransjene med egne initiativ
På grunnlag av forskrift i forurensnings loven kom bransjene selv med initativ. Batterioperatørene- og produsentene var ett av de første innspillene.
Berntsen inviterte bransjen til møte, og sammen dannet de Batteriretur.
– Jeg vil si Batteriretur er en suksess og har vært det hele tiden! Det ble som det burde bli, sier Berntsen.
Siden kom det initiativ til ordninger for papp, drikkekartonger, glass og metall, og hvitevarer.
– Det var en forståelse for at det måtte gjøres noe over hele linja, siden myndighetene hadde bestemt dette. Vi fant godt ut av det alle sammen. I løpet av min periode fikk vi på plass ti materialselskaper. De samler en stor prosent med materialgjenvinning, legger han stolt til.
Høy innsamlingsgrad av batterier
Batteriretur, viste raskt resultater. Berntsen var fornøyd:
– De hadde høy innsamlingsgrad og kunne gjenvinne alt sammen. Gamle batterier med blyceller og batterisyre. De kunne gjenvinne hele batteribeholderen og bly og det som var. I dag har Batteriretur også god håndtering av batterier fra el-biler. Ja, de er nærmest en helt ny bedrift, avslutter han.
Kretsløpstenkning og kretsløpsadferd ble for alvor satt i system på begynnelsen av 90-tallet, da arbeidet med avfallspørsmålene ble gjort til et viktig politikkområde.
– Alt vi bruker kommer fra primærkildene. Alle biologiske produkter – også metaller – kommer fra naturen. Vi har overforbrukt mange av basisressursene. Helt siden 60-tallet har vi snakket om dette, og jobbet for at det vi tar ut skal bli lengst mulig i kretsløpet slik at vi demper presset på primær ressursene. Sirkulærøkonomi er bare ett nytt ord, sier Berntsen.
Bærekraftig utvikling
– Et godt og velfungerende system for innsamling og gjenvinning er viktig. Å jobbe for at alt vi tar ut av naturen skal bli lengst mulig i kretsløpet er selve grunnfundamentet for å virkeliggjøre samfunnsutviklingens viktigste mål; en ”Bærekraftig utvikling”, avslutter Berntsen.
