Batteriretur ble initiert
Frode Hagen deltok i møtet som Torbjørn Berntsen hadde invitert til. Bakgrunnen var da Baselkonvensjonen som ville regulere handel og transport med farlig avfall, hvorav bly var et av nøkkelproduktene. Det hadde inntil da vært en landsdekkende offentlig organisert løsning i Norge.
– Berntsen hadde nok oppdaget eller innsett at avtalen hadde den svakhet at det ble en suboptimalisering. Det fungerte greit i den tettbebygde delen av landet og mindre greit i resten av landet. Poenget var å få på plass en effektiv landsdekkende organisering, forteller Hagen.
Han ble etter stiftelsen av Batteriretur spurt om lede Batterireturs arbeid som daglig leder.
Med Batteriretur ledet Norge an
Det var tatt initiativ i flere andre land innen EU for å få på plass innsamling av batterier og det var gjort flere vedtak, men Norge var et av landene som faktisk iverksatte. Staten gikk inn med midler og etableringen var et faktum.
– Det skal Torbjørn Berntsen ha – han iverksatte. Vi kunne raskt starte arbeidet med å bygge organisasjonen, få på plass systemer, og sikre konsensus hos alle parter. For her var samarbeid en nøkkelsuksessfaktor. Noe av grunnen til at vi fikk til dette var at vi fikk en god organisasjonsstruktur som alle konkurrenter så seg i stand til å forholde seg til med tillitt, sier Hagen.
Samfunnsnyttig og økonomisk bærekraftig
Hagen så tidlig at Batteriretur trengte å gå ut på et større marked, og til den industrien som var i Europa. Blybatterier var en veletablert industri og det var nokså kontroversielt å drive slik Batteriretur drev.
– Nytten for samfunnet var at vi fikk en reell konkurranse om å gjenvinne disse batteriene og fikk dermed også reelt konkurransedyktige økonomier inn i det. Dette preget veldig mye de første 6-7 årene, sier Hagen, og legger til – Med denne organiseringen økte vi innsamlingsvolumene med 40-50% ganske raskt.
Konkurransedyktig økonomi for alle
Hagen trekker frem at en av grunnene til at de lykkes med etableringen av Batteriretur var at de kunne tilby de store aktørene noe de ønsket og hadde behov for – nemlig råvarer. – Det som var avfall på Hedmark var etterspurt råvare – og strategisk viktig – for fabrikantene, og det var også en del av det som gjorde dette mulig, sier han.
– Vi fikk på plass var en organisasjonsmodell som overflødiggjorde noen av de mellomleddene som tidligere var i denne verdikjeden. Det gjorde vi mulig gjennom å gi konkurransedyktig økonomi til alle. Vi fikk ut den verdien som lå i blybatteriene hos anleggene som gjenvant dem. Mye av dette dreide seg om å sikre økonomi i gjenvinningen og ettersom blybatterier er det produktet i verden som er mest gjenvinnbart sikret vi sirkulærøkonomien. Bly kan nemlig gjenvinnes og gjenbrukes og komme igjen i nye produkter, sier Hagen.
Alle berørte aktører kunne ha ulike synspunkter og ulike prinsipper, men de så nytten og muligheten av det Batteriretur fikk til.
Oppmerksomhet fra utlandet
Batteriretur fikk tidlig mye oppmerksomhet fra andre land som var interesserte i forretningsmodellen. De ønsket å få en lignende modeller på plass..
– Modellen gjorde det mulig å betale aktørene i Finnmark den prisen de skulle ha og som de tidligere kanskje ikke helt hadde fått. Nå ble det lønnsomt for dem også å bidra med denne landsdekkende innsamlingen, sier Hagen.
Etter en tid fikk Batteriretur en henvendelse fra Brussel med spørsmål om de kunne tenke seg å stille lokaler tilgjengelig for et møte i Sandefjord. Det sa de ja til uten å helt være klar over hva de sa ja til.
– Det kom veldig mange mennesker. Blant annet kom det 6-7 bilfabrikanter. Da fikk vi litt hetta da det her var det litt stor avstand mellom det lille verkstedet vi kunne vise dem og det de kom fra, men dette virket stikk motsatt. Dette sjarmerte dem og gav dem tillitt. Og de sa ‘Vi har svære showroom over hele verden, men her ser vi faktisk hva dere gjør og det dere gjør det er det vi har lyst til å lære mer om”. Så litt sånn uplanlagt så var Dag’s (Dag Albertsen) litt sånn jordnære presentasjon akkurat det som skulle til for å få tillitt hos bilfabrikantene til det vi da drev med – og som da er utviklet videre på Øra i dag som Fredrik (Fredrik Andresen) nå tar videre.
Har det vært noe som har vært vanskelig?
Hagen beskriver årene i Batteriretur som spennende og meningsfulle fylt med mye kompetanse og et sterkt felles ønske om å få på plass gode løsninger for miljøet. På spørsmål om han har opplevd noe som vanskelig svarer han:
– Det har hele veien har vært vanskelig å bedømme hva vi skulle gå dypere inn i og ikke gå dypere inn i. Vi har hatt mange muligheter og prosjekter som vi ikke har klart å få på plass en kommersiell plattform til. Men vi har lært noe hele veien, og styret skal ha ros for at dem var hele tiden åpne for at Batteriretur, i kontrollert omfang, kunne være med på den typen konkurranseutvikling.
Har det vært noe som har vært ekstra spennende?
Batteriretur ble ganske tidlig en internasjonal “merkevare”, og Hagen mener det var mange grunner til det. En av dem var muligens en rapport som kom ut i 1999 ‘Elsevier Science Journal of Power Sources, volum 78 (1999)’ Da ble navnet Batteriretur brått internasjonalt kjent innen industrien, og Hagen forteller stolt:
– Jeg ble i 1998 kontaktet av Elsevier Science og bedt om «a paper» om « A new way of recycling lead batteries in Norway» med fokus på det nye samarbeidet mellom myndighetene og industrien. Baselkonvensjonen var lagt til grunn for et eget EU direktiv – det første “Batteridirektivet». Elsevier var da svært sentral samarbeidspartner for «The Lead Development Association International» med sete i London og UK, USA og Australia som interessenter. Dette gikk rett tilbake til Torbjørn Berntsens initiativ kanalisert gjennom AS Batteriretur.
Samarbeid av denne sorten, satt sammen på dette viset var nytt, og vakte det internasjonal interesse. Alle grener av industrien ønsket å være «gode samfunnsborgere» og en tyngre, global mediedekning enn gjennom Elsevier Science får du neppe – innen blybatteri industrien. Kjernen i “the paper” var samarbeid mellom politiske myndigheter og blybatteri industri som evnet å levere på bestillingen fra miljømyndighetene. Torbjørn Berntsen satte spor etter seg og industrien tok ansvaret.
Og slik har det fortsatt. Batteriretur høster oppmerksomhet fra hele verden – ikke minst med de spennende grepene som nå skjer på Øra.
Følger Batteriretur videre
Hagen er i dag pensjonist, men følger godt med på utviklingen til Batteriretur.
– Fredrik leder Batteriretur på stø kurs. Jeg har veldig stor tillitt og veldig stor respekt for det han har gjort og gjør. Det som nå skjer er det jeg håpet skulle kunne skje gjennom Fredrik. Han har tatt organisasjonen dit den er i dag og det skal han ha all ære for, sier Hagen.
– Hvis jeg får legge til en siste ting, sier Hagen, – så er det å rette en takk til Torbjørn Berntsen. Han er nok ikke klar over hvor mye jeg synes jeg har lært av han. Kanskje kunne det være på sin plass å gjøre Torbjørn Berntsen kjent med hvilket gjennomslag han faktisk har hatt overfor bly industrien, kanalisert gjennom Batteriretur – og hvilken fantastisk reise til spennende miljøer dette ble meg til del, avslutter Hagen med et stort smil.
