Skrevet av Johs Bj\u00f8rndal 07. mars 2019.<\/p>\n
Christian Rosenkilde i Hydro mener det er mulig \u00e5 etablere en l\u00f8nnsom gjenvinning av elbil-batterier i Norge.
\nP\u00e5 \u00e5rets Gr\u00f8nn Konkurransekraftdag 5. mars presenterte Christian Rosenkilde fra Norsk Hydro selskapets prosjekt for gjenvinning av litiumbatterier. \u2013 Nye EU-krav og Norges posisjon p\u00e5 elbil-markedet gj\u00f8r at vi tror dette kan bli et interessant forretningsomr\u00e5de, sa han.<\/p>\n
Gjenvinning er ikke noe nytt for Hydro, smelteverket i Holmestrand tar imot alle landets drikkebokser. Ogs\u00e5 batteriene i en elbil inneholder en god del aluminium, og de mer verdifulle grunnstoffene litium, kobolt og nikkel som gj\u00f8r at Hydro tror det kan bli ekstra l\u00f8nnsomt.<\/p>\n
Salget av elbiler har virkelig skutt fart, i februar utgjorde det mer enn 40 % av nybilsalget her i landet. Forel\u00f8pig utgj\u00f8r ikke utrangerte batterier noe stort problem, men allerede i 2025 venter man at dette vil utgj\u00f8re flere tusen tonn i Norge. Og globalt mener man at rundt 500 000 tonn litiumbatterier da vil v\u00e6re tilgjengelig for gjenvinning. Og det er bare starten, mengden vil \u00f8ke betydelig i f\u00f8lgende \u00e5r.<\/p>\n
Litiumbatteriene inneholder faktisk ikke mer enn rundt 2 prosent litium, til gjengjeld er dette verdifullt, Rosenkilde opererte med en pris p\u00e5 75 $ pr kg (p.t. ca 650 kroner). Ogs\u00e5 den fokuserte ingrediensen kobolt er verdifull, her er verdensmarkedets pris n\u00e5 rundt 40 $ pr kg (ca 345 kroner). Kobolt utgj\u00f8r i snitt rundt 5 prosent av elbilbatteriene, rundt 40 % av all tilgjengelig kobolt brukes i batterier og Kongo st\u00e5r for en stor del av verdensproduksjonen. Interessen for \u00e5 f\u00e5 til en effektiv gjenvinning er med andre ord stor.<\/p>\n
Mer enn 200 000 biler med slike batterier ruller n\u00e5 rundt i Norge, det betyr at titusenvis av tonn etter hvert vil utrangeres og forh\u00e5pentligvis gjenvinnes.
\nMen batteriene i elbilene er komplekse strukturer oppbygd av en mengde sm\u00e5 celler, ikke akkurat designet for gjenvinning. De verdifulle stoffene er fordelt og blandet med grafitt.<\/p>\n
\u2013 En rekke mindre akt\u00f8rer gjenvinner disse batteriene allerede. Det foreg\u00e5r da enten som en smelteprosess, da f\u00e5r man tak i kobber, kobolt og nikkel, mens litium, mangan, aluminium og jern felles ut i slagget. Men det er ogs\u00e5 mulig \u00e5 putte batteriene inn i en shredder, da er det etterp\u00e5 mulig \u00e5 f\u00e5 tak i mer av de verdifulle stoffene ved hjelp av magneter og vindsikter, forklarte Rosenkilde.<\/p>\n
Og det er en slik prosess Hydro ser for seg. I samarbeid med blant andre Batteriretur og metallkonsernet Glencore, som blant annet produserer nikkel og kobolt i Kristiansand, har man etablert prosjektet LIBRES. \u2013 M\u00e5let er \u00e5 f\u00e5 frem underlag til \u00e5 etablere et pilotanlegg som er stort nok til \u00e5 h\u00e5ndtere det norske volumet i 2024. Det m\u00e5 best\u00e5 av en robotisert demontering, fulgt av en deaktivering av cellene og tilslutt fysiske og kjemisk prosesser for \u00e5 skille de verdifulle stoffene fra hverandre. Disse kan s\u00e5 selges videre til eksisterende produsenter av batterimaterialer. Vi tror alts\u00e5 det er mulig \u00e5 lage en business ut av dette med utgangspunkt i Norges unike posisjon p\u00e5 elbilmarkedet, sa Rosenkilde.<\/p>","protected":false},"excerpt":{"rendered":"
Skrevet av Johs Bj\u00f8rndal 07. mars 2019. Christian Rosenkilde i Hydro mener det er mulig \u00e5 etablere en l\u00f8nnsom gjenvinning […]<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":1110,"comment_status":"closed","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_acf_changed":false,"footnotes":""},"categories":[1],"tags":[],"class_list":["post-1109","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-ukategorisert"],"acf":[],"yoast_head":"\n